Familien Stavland's blogg

Pepperen gror

2011-10-22T02:53:00.000-07:00

Det at chiliplantene våre har begynt å bære frukt er en fin anledning til å komme igang med bloggingen igjen, tenker vi! Endelig kan vi påstå at vi bor der pepperen gror, og selv om ikke brennsterk sumatrisk chili faller like mye i smak blant alle familien Stavlands familiemedlemmer, så ser vi voksne fram til å benytte særdeles kortreist matkrydring i ukene som kommer. Ikke minst takket være de grønne fingrene til Mama Ida, vår arbeidssomme hushjelp med oppvekst fra Nord-Sumatras vakre høyland.

Sagt...

2011-02-18T09:56:00.000-08:00

'all errors in Christian thought began when Christianity shifted the center of theology from history to philosophy'

(B.B./J.E.)

Månedsvis i et nøtteskall

2010-09-26T10:02:00.000-07:00

En god stund siden vi skrev noe på bloggen vår. Delvis kan det tilskrives ren slapphet. På den annen side så er ikke grunnen til manglende blogginnlegg at tilværelsen på noen måte har vært innholdsløs de siste månedene. Heller tvert imot.

Mye har skjedd. En god del av det er småting som det hadde vært mer meningsfullt å blogge om der og da. Og så har det skjedd noen litt større ting også. Vi har flyttet til ny adresse, og fått overta familien Vatlands tidligere, og ganske så praktisk konstruerte, bolig. Her bor vi godt med kort vei til gode venner og marsvin og klatrestativ i bakgården. Martin trives bedre og bedre på MIS, og Maria kan ikke vente til hun også kan få begynne. Martin har lært å svømme både oppå og under vann, og Maria flyter ganske bra på badedyrene hun også. Vi trives og har hjemfølelse i Medan. Gode venner har reist, noen har blitt og nye har kommet til. Vi har begynt å bli vant til at dette livet går endel i flyankomster og avskjedsselskaper. Vi fikk en fin ferie i Malaysia og Singapore med familiene fra Norge.

Mye nytt og spennende har begynt å skje i arbeidet. Vi har blant annet begynt å samarbeide med en annen internasjonal organisasjon, Food for the Hungry. Teamene våre begynner bli samkjørte, og vi har satset veldig mye på opplæring, planlegging og utrustning de siste par månedene. Det har vært krevende, men også veldig oppmuntrende og givende. Om en uke eller to reiser et felles team ut for å gjøre forundersøkelser og bygge relasjoner i et solid knippe landsbyer. Tre steder kjenner vi fra før. Resten er nye. Hvor veiene åpnes videre vet bare Herren. Når dette skrives kom jeg tilbake fra en rundtur i et nytt område hvor vi kanskje skal starte arbeid. Enkle kår. Mange ansikter. Og ikke så få smil. En sånn tur er en vekker. En blir engasjert, litt sint og trist og utfordret, samtidig som en blir varmet av møtene mennesker. Gud har skapt mye godt.

Det lille bokforlaget som to av de nasjonale medarbeiderne driver går stadig nye veier. Nå ser det ut til at neste bok skal trykkes både på Java og på Sumatra, og gode relasjoner har blitt bygget med store bokdistributører.

Silje skviser det hun kan ut av de timene hun har på kontoret før henting i barnehagen. Helsetemaer utforskes, oversettes, skrives og kontekstualiseres. Det har blitt noen samtaletimer på golvet sammen med damene og ungene på søppelplassen. Og mer ser det ut til å bli, etter hvert også i andre landsbyer.

For noen uker siden smalt det på toppen av det 'utdødde' vulkanen Sinabung, bare rundt 60 kilometer herfra. Vi har ikke merket noe, men mange av innbyggerne rundt fjellet er fortsatt evakuerte og bor i midlertidige leire. Det reiste et felles team fra Food for the Hungry, LOS og søndagskolearbeidet vårt inn i området. De pratet med folk, delte ut litt gaver til barna og arrangerte dokketeaterforestilling. Vi vil trolig følge opp med litt støtte til de lokale kirkene som allerede har satt i gang frivillig arbeid for å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon.

Takker for all forbønn! Den merkes.

Avslutter med å anbefale broder Jørns nye blogg med eminente rett-fra-levra betraktninger. Og ikke noe visvas.

egne-tanker.blogspot.com (eller pikiranku, som det heter på vårt tredje morsmål)

2010-04-28T21:19:00.000-07:00

2010-04-28T21:17:00.000-07:00

2010-04-28T21:08:00.000-07:00

2010-04-28T21:06:00.000-07:00

2010-04-28T21:04:00.000-07:00

2010-04-28T21:02:00.000-07:00

2010-04-28T21:00:00.000-07:00

2010-04-28T20:58:00.000-07:00

2010-04-28T20:56:00.000-07:00

2010-04-28T20:54:00.000-07:00

2010-04-28T20:53:00.000-07:00

2010-04-28T20:51:00.000-07:00

2010-04-28T20:50:00.000-07:00

2010-04-28T20:48:00.000-07:00

2010-04-28T20:46:00.000-07:00

2010-04-28T20:37:00.000-07:00

2010-04-28T20:20:00.000-07:00

'What's my problem, again?'

2010-03-16T19:23:00.000-07:00

En venn og nabo av oss heter Renê. Han er 62 år gammel og opprinnelig fra Filippinene, men har bodd lenge i Indonesia. Han er en særdeles engasjert type. Her om dagen var jeg på kjøretur med Renê, noe som er en opplevelse i seg selv. Han understreker ofte poenger med lignelser og historier i beste asiatiske (og bibelske) tradisjon, og når han er på sitt mest engasjerte slipper han gassen, girer ned den lille Honda Jazz'en sin, og slentrer av gårde i krypfart. Noe som ikke er helt populært i en kjørekultur som har som sin første norm at man skal kjøre så fort trafikkbildet tillater.

Men for å komme til poenget... Det viste seg i løpet av samtalen at Renê, rett som det er, tar både venner og familie med på kjøretur. Ofte er formålet å lære noe nytt, og å utvide horisonten. ''When some of my friends tell me they have a problem, I sometimes take them for a drive. First we go to the garbage dump and see where the garbage pickers live. Then we go to the rehabilitation centre for drug addicts. Finally, we go to the orphanage for handicapped children. Then I ask them: 'What was your problem, again?'. You see, Ole,'' sa Renê, ''we too often seem to count our problems. But we forget to count our blessings!''

Det hører med til historien at Renê i dette tilfellet tok meg med på kjøretur til alle disse tre stedene. Han spurte meg ikke om hvor store problemene mine var. Men innerst inne stilte jeg nok meg selv noen spørsmål. .

Første nytt fra Indo

2010-02-26T23:56:00.000-08:00

Nå er det nesten gått to måneder siden vi flytta hit til Medan! Vi har ikke vært de flinkeste til å blogge som dere nok ser, men så kan vi skylde litt på at det har tatt litt tid på immigrasjonskontoret før papirene våre gikk i orden, og da kan vi jo ikke få oss internett hjemme før vi er lovlige borgere i landet :)

De første månedene har egentlig gått over forventning! Det jeg ijaffal husket veldig godt fra Medan var alle strømbruddene, matforgiftningene og ellers masse annet positivt! Til nå har vi bare hatt en mat eller vannforgiftning som varte maks 6 timer. Martin har en lei tendens til å svelge masse vann når han bader og bading blir det ikke så lite av i en så varm by. Strømbrudd har egentlig svart til forventningene, altså mangel på strøm fire timer til dagen ++, men det blir en vane :)

Martin og Maria klarer seg veldig godt her i Medan. For dem har det blitt å oppdage Medan på ny. Språket var glemt men fortsatt husket Martin Hotma (hushjelpen vår) og ibu Ana (barnepasseren). Det var stor stas å møte dem igjen!! Nå er det ibu Ana som passer Maria noen timer til dagen mens jeg prøver å gjøre noe fornuftig :) Maria har begynt å si cantik som betyr fin på indonesisk så progresjonen er der! Martin har begynt på MIS som er den internasjonale skolen i Medan. Der går han i en klasse som består av fem barn og den tilsvarer en norsk barnehage. Der lærer de data, indonesisk, svømming, early maths, literature på et lavt nivå )) Hver onsdag er det noe som heter assembly og da kommer alle foreldrene og alle de andre elevene og lærerne på skolen sammen i musikkrommet . Da skal elevene frem og fortelle hva de har lært denne uken. Alt dette går på engelsk. En gang var Martin fremme og hoppet rundt som en mus og den andre gangen var han og de andre fremme og svarte yes og no om hva som magneten tiltrekker seg. Så vi var ganske stolte der vi satt ))

Maten her er god og sterk! Av og til kan det bli i det meste laget for ungene! Vi har fått prøvd ut endel nye sjapper og i det siste har det gått i kinesisk mat. Vi prøver å redusere inntaket av mcdonaldsmaten rett over veien, for vi må jo prøve å være litt sunne! Jeg skal foresten begynne å undervise på søppelplassen, der vi har prosjekt, i mars. Det kommer til å gå i hva som er bra å spise for kroppen vår osv, så da er det jo greit at en begynner med seg selv :)

Ole Morten er i gang med sitt. Han har fått en sånn fin tittel som supervisor i LOS :) Til nå har han hatt tre internundervisningsdager med oss i staben. Vi har fått lære om konflikthåndtering, fått høre masse om arbeidet fra den lokale staben vår i LOS og diskutert utfordringer og veien videre. En av oppgavene til Ole blir å følge opp prosjektarbeidet og gi råd og undervisning i forhold til det.

Vi trives veldig godt med Birkeliene og Vatlandene! Martin har fått en god kompis som heter Olav. Men det som er litt rart er at veldig ofte når de kommer sammen så ender det i en stor diskusjon :) De er ganske bestemte begge to vil jeg påstå. Martin hevder som regel at han vet alt og Olav kan da si at det er bare Gud som vet alt ,og da er vi igang :)

Nå skal jeg snart prøve å legge ut noen bilder her. Det er så lenge siden jeg har blogget så jeg vet ikke helt om jeg husker det men jeg skal prøve...

(Silje)

2 vers

2009-12-28T14:40:00.000-08:00

To bibelvers har betydd mye for oss nå i dagene før vi reiser til Indonesia.

Det ene står i Kolosserbrevet:

'...la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.' (Kol 3,17)

Det andre fikk vi med oss fra frikirka i Tveit:

'Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.' (Rom 15,13)

Det ene forteller noe om hva tjenesten består i. Det andre om hva livet - og dermed tjenesten - dreier seg om, og om hvor kreftene er å finne. Av erfaring vet vi at mye av det både liv og tjeneste dreier seg om, often kan ses som trivielt, jordisk og dagligdags. Vi får lov til å legge alt sammen i gode hender. Da skal vi få håpe at selv det dagligdagse og trivielle kan få bli del av et helt vitnesbyrd.

(SogOM)

FERDIG!!!!

2009-11-29T13:44:00.000-08:00

Studentlivet er over. Fila er sendt. Pust rolig.

Sommeren 09 (4)

2009-09-03T16:52:00.001-07:00

Sommeren 09 (3)

2009-09-03T16:47:00.001-07:00

Ole M var en liten svipptur til Mongolia....

Og Maria fylte to år!!

Sommeren 09 (2)

2009-09-03T16:40:00.001-07:00

Besøk av Markus og Helle

På besøk i Dirdal hos fam Helland - veldig trivelig å endelig treffes igjen!! Ungene fant ut at de hadde en stor felles interesse. Is.

Sommeren 09 (1)

2009-09-03T16:20:00.000-07:00

O Vestland, Vestland.... ungene er parkert på Karmøy og mor og far er på fjordhotellferie!

Gode sommerdager i Kristiansand

Ole svingte innom Caernarfon, Wales på hjemturen fra Irland. Og inntok en solid frokost.

Regnehjelp

2009-08-22T21:46:00.000-07:00

Tekst på min medbrakte boks Idoform Classic:

Kosttilskudd - 30 kapsler

2 kapsler inneholder:
Bifidobacterium longum 20 millioner
Enterococcus faecium 200 millioner

4 kapsler inneholder:
Bifidobacterium longum 40 millioner
Enterococcus faecium 400 millioner

5 kapsler inneholder:
Bifidobacterium longum 50 millioner
Enterococcus faecium 500 millioner

Etiketten nevner ingen ting om hva 3 kapsler inneholder.

Hjemme hos Djengis Khan

2009-08-19T22:31:00.000-07:00

Ole M er i Mongolia. Noen inntrykk:

- Veldig flott natur
- Så få trær som det burde vært på Sørlandet
- Kommunistisk arkitektur er en grunn i seg selv til å være anti-kommunist
- Matporsjonene er digre
- Husk å ta med min kjære neste gang

Reiser hjem på tirsdag.

politikk

2009-08-08T12:23:00.000-07:00

skal aldri aldri aldri stemme FrP

Asleep in the Light

2009-07-24T05:22:00.000-07:00

(Keith Green)

Do you see
All the people sinking down
Don't you care
Are you gonna let them drown

How can you be so numb
Not to care if they come
You close your eyes
And pretend the job's done

"Oh bless me Lord, bless me Lord"
You know it's all I ever hear
No one aches, no one hurts
No one even sheds one tear

But He cries, He weeps, He bleeds
And He cares for your needs
And you just lay back
And keep soaking it in,

Oh, can't you see it's such a sin?
Cause He brings people to you door,
And you turn them away
As you smile and say,
"God bless you, be at peace"
And all heaven just weeps
Cause Jesus came to your door
You've left him out on the streets

Open up
And give yourself away
You see the need, you hear the cries
So how can you delay
God's calling and you're the one
But like Jonah you run
He's told you to speak
But you keep holding it in,

Oh can't you see it's such a sin?
The world is sleeping in the dark
That the church just can't fight
Cause it's asleep in the light

How can you be so dead
When you've been so well fed
Jesus rose from the grave
And you, you can't even get out of bed

(...)

Don't close your eyes
Don't pretend the jobs done
Come away with Me my love,
Come away, from this mess, come away with Me, my love.

I morgen reiser vi hit

2009-07-09T05:09:00.000-07:00

Åtte på fjorten

2009-07-01T07:45:00.000-07:00

Vi er tilbake i gamlelandet. Bor i Tveit og nyter varme dager. Noen oppdateringer:

- Silje og ungene kom til Kristiansand med fly 9. juni
- Ole M ble værende noen dager ekstra - og kom hjem over sjø og land en uke etter
- Silje har begynt å jobbe på Kvales Minne Sykehjem
- Ole M har vært en ukes tid i Indonesia og gjort litt research til masteren

Konklusjon(er): Silje trives tilbake i sykepleieryrket, en caravelle er en trofast hest og åtte land på fjorten dager er litt i overkant.

Herifra og ned....

2009-06-07T11:54:00.000-07:00

... har vi lagt ut en HEL del bilder fra de siste par månedene våre i Irland. Vi har hatt besøk av slekta og bodd i borg. Vi har besøkt Trim, Kilkenny og Cashel. Kilkenny anbefales til alle som måtte stikke innom den grønne øy!

Ellers har vi hatt Graduation Day på Kimmage og Martin og Maria har vært på sommeravslutning med toddler gruppa.

Ellers diverse og et cetera. Vi lar bildene fortelle!

1...

2009-06-07T11:53:00.000-07:00

2...

2009-06-07T11:52:00.000-07:00

3...

2009-06-07T11:51:00.001-07:00

4...

2009-06-07T11:51:00.000-07:00

5...

2009-06-07T11:50:00.000-07:00

6...

2009-06-07T11:49:00.000-07:00

7...

2009-06-07T11:48:00.000-07:00

8...

2009-06-07T11:47:00.001-07:00

9...

2009-06-07T11:47:00.000-07:00

10...

2009-06-07T11:46:00.000-07:00

11...

2009-06-07T11:45:00.001-07:00

12...

2009-06-07T11:45:00.000-07:00

13...

2009-06-07T11:44:00.000-07:00

14...

2009-06-07T11:43:00.000-07:00

15...

2009-06-07T11:42:00.000-07:00

16...

2009-06-07T11:38:00.000-07:00

The Wonder of the Cross

2009-06-03T14:39:00.000-07:00

O precious sight,
my Savior stands
Dying for me with outstretched hands
O precious sight, I love to gaze
Remembering salvation's day

Though my eyes linger on this scene
May passing time and years not steal
The power with which it impacts me
The freshness of it's mystery

May I never lose the wonder
The wonder of the cross
May I see it like the first time
Standing as a sinner lost
Undone by mercy and left speechless
Watching wide eyed at the cost
May I never lose the wonder
The wonder of the cross

Behold the God-Man crucified
The perfect sinless sacrifice
As blood ran down those nails and wood
History was split in two
Yes, History was split in two

Behold the empty wooden tree
His body gone, alive and free
We sing with everlasting joy
For sin and death have been destroyed
Yes sin and death have been destroyed

(Vicky Beeching)

Solid emballasje

2009-05-28T05:15:00.001-07:00

Jeg skal intervjue litt folk til en oppgave jeg skriver på, og tenkte det kunne være praktisk med en diktafon som hjelpemiddel.

I dag ble den levert på døra. Etter en del leting, riving og klipping klarte jeg omsider å finne dingsen til høyre innimellom stæsjet til venstre. Den var uskadet.

2009-05-24T13:12:00.000-07:00

påskeferie i Norges ferieby nr 1

2009-05-24T12:14:00.000-07:00

Vi koste oss hele slekta hjemme på Ryen! Her er mamma, Karin og Bernt Olav (Oles foreldre) og Olav Andre (den utrolig sjarmerende nevøen vår!) Ooops Liv Jorunn kom visst midt inn i slektsbildene! Vi hadde ijaffal en utrolig bra 1 mai helg her i Dublin med Liv Jorunn :)

Simon og Aurora på besøk

2009-05-24T12:05:00.000-07:00

Vi storkoste oss da Simon og Aurora var på besøk sammen med mamma og pappa!

Silje lærer seg å blogge

2009-05-24T11:47:00.000-07:00

Det er aldri for seint å lære seg å blogge! Her kommer et vinterbilde av de skjønne små for å ta igjen det tapte. (Fargevalgdemonstrasjon ved Ole)

2009-05-24T11:41:00.000-07:00

Dublin Zoo

2009-05-10T08:56:00.001-07:00

Gutta på tur i dyreparken er stas!

Utfordring: Finn strutsen!

Chicken a la carte

2009-05-08T15:12:00.000-07:00

http://www.cultureunplugged.com/play/1081/Chicken-a-la-Carte

Oppdatering

2009-04-27T09:09:00.000-07:00

PÅSKEN

ble feiret i Kristiansand sammen med hele nærmeste slekta. Strålende!

I HELGA

var vi på tur til Galway og Aran Islands. Vest-Irland er veldig fint! Litt surt vær innimellom, men det er vi vant til.

MAI

er siste hele måneden vår i Dublin. På onsdag kommer Liv Jorunn på besøk. Om et par uker kommer slekta! Da skal vi bo på slott.

JUNI

setter vi kursen hjemover. Slår oss til i Elis låve. Ole M reiser til Indonesia i slutten av juni. Og til Mongolia sånn etter hvert.

Poverty

2009-03-27T15:32:00.000-07:00

Poverty
(Jason Upton)

There's a power in poverty that breaks principalities
And brings the authorities down to their knees

There's a brewing frustration and ageless temptation
To fight for control by some manipulation

But the God of the Kingdoms and the God of the Nations
The God of Creation sends this revelation
Thru the homeless and penniless Jesus the Son
The poor will inherit the Kingdom to come

Where will we turn when our world falls apart
And all of the treasures we've stored in our barns
Can't buy the Kingdom of God?

Who will we praise when we've praised all our lives
men who build kingdoms and men who build things
But Heaven does not know their names?

What will we fear when all that remains
Is God on His throne,
with a child in his arms,
and love in his eyes
And the sound of His heartcries

St. Patrick's Day - og besøk fra Norge

2009-03-15T05:53:00.000-07:00

På tirsdag er det St Patrick's Day, og i kveld kommer Gunnhild, Karl, Aurora og Simon på besøk. Vi er klare for å farge byen grønn!

Det snør, det snør....

2009-02-04T10:13:00.000-08:00

.... og Kimmage Manor ser bra ut i hvitt! Verre er det med irer på veien i snøføyka. Mye rart....)

CORE

2008-11-20T16:58:00.000-08:00

Vi har funnet kirka vår i Dublin. Ubeskrivelig godt å være tilbake i et levende fellesskap der Jesus er i sentrum.

Dublin 3

2008-10-20T04:06:00.001-07:00

Inni og utpå Christchurch Cathedral

Dublin 2

2008-10-20T04:01:00.001-07:00

Trinity College

Christchurch Cathedral

Four Courts

Dublin 1

2008-10-18T15:49:00.001-07:00

En god sønn lar som seg hør og bør far få mest plass på bildet=)

Liffey - Dublins litt slankere men like brune svar på Themsen

O'Connel Street med statuer av irske helter og antihelter

og en pen Dublindame vi fikk lov til å knipse

5 Avondale Terrace

2008-10-18T15:39:00.001-07:00

Dette er kåken vår

og plenen vår... på en måte - den ligger iallefall rett foran kåken

stua.... (peisen funker desverre ikke...)

og kjøkkenet... hvor mor sjøl selvsagt trives aller best!)

Velkommen til gards!

På an igjen

2008-10-18T15:34:00.001-07:00

Etter en særdeles lang luftetur med ungene.... Her kommer mer:

Vi sluttet vel cirka her:

Og etter en 6 timers kjøring - så vips - var vi kommet hit

Et særdeles trivelig gjestehus i Wales som var alt vi klart å knipse før kamerabatteriet flatet ut.

Bilder fra de siste par ukene....

2008-10-04T03:53:00.000-07:00

Etter adskillige dagers pakking så bilen til slutt sånn ut:

Og sånn. Akkurat plass til mor, far og barn. Mest plass til far)

Alt gikk veldig bra gjennom Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike, men etter hvert fant vi ut det var best å få tatt en sjekk på stadig mer bråkete bremseklosser. Og i Dover endte vi opp her:

Hvordan han ballettdanseren bak bilen forvillet seg inn på bildet vites ikke.

Dermed ble en kjapp lunsjstopp utvidet til en drøy sørengelsk ettermiddag. Heldigvis smaker ikke engelske sandwicher så verst!

Mer kommer! Nå er det (veldig) tid for en luftetur med ungene!

forresten

2008-09-26T06:30:00.000-07:00

Er vaeret aldeles STRAALENDE! Naa skal vi ut en tur.

En uke er gatt i Dublin

2008-09-26T06:12:00.000-07:00

Og vi har
- Flyttet inn i Avondale Terrace nummer 5
- Spist blodpudding til frokost
- Lokalisert naermeste Kina/India/Thai take-away
- Kjoert trikk
- Vaert i Wicklow Mountains
- Vaert i Tymon Park
- Besoekt Christchurch Cathedral og Trinity College
- Proevd aa aapne bankkonto

Paa den annen side har vi ikke
- Faatt bankkonto ennaa
- Internett hjemme ennaa
- Funnet en datamaskin med ae, oe og aa paa

Turen fra Norge gikk over all forventing paa tross av at Maria spydde ved rundkjoeringen inn til ferjekaien i Kristiansand, et bremseskift i Dover og en saerdeles overlastet folkevogn! Paa tre dager fikk vi mer eller mindre oppleve 3 ferjer (den ene av dem verdens stoerste bilferje, visstnok), 7 nasjoner og et utall varianter fastfood. Bodde pa veldig kjekke gjestehus i Calais og Wales og en helt aalreit campingplass rett nord for tyskegrensa i Danmark.

Konklusjon:

Calais har for faa takeawaysjapper og Wales er et overraskende flott land!

Bilder kommer saa snart vi er online paa skikkelig!

Gaelige

2008-08-28T15:39:00.000-07:00

Siden vi var så godt i gang med irske visdomsord i forrige innlegg... Her kommer en dypere en:

"Meallan muilte Dé go mall ach meallan siad go mion."

(God's mill may grind slowly, but it grinds finely.)

Tror vi med det sier et amen og oíche mhaith (god natt).

Níl aon tintéan mar do thintéan féin...

2008-08-28T14:51:00.000-07:00

... er den irske versjonen av ordtaket "borte bra men hjemme best". Og en passende innledning til nyheten om at vi har funnet oss hus i Dublin! Det er også på sin plass å nevne at inngående kjennskap til irsk - eller "gaelige" - på ingen måte er et premiss for å overleve som utlending i Irland. Det er nesten verdt en slàinte, for å si det sånn...

(innlegget er redigert etter påtrykk fra folk med betydelig større innblikk i keltiske språkgrupper enn det vi kan påstå å innha)))

Tilbake til kåken!

Bilder kommer. Foreløpig kan vi by på et kart:

Vis større kart; 1,1 km... kommer man i form av sånt...?

Husjakten foregikk bakpå Paul Conways motorsykkel ikledd Mary Conways nette og littegrann trange damehjelm - og den bar frukt ganske så snart (noe som sikkert var veldig sunt).

Akkurat nå er stedet en byggeplass som vi inderlig håper vil stå ferdig og innflyttingsklar til midten av september - for da trenger vi den! Vi skal bo i et trivelig lite hus med alt på ett plan og med adresse Avondale Terrace (hørte vi introen til "Anne fra Bjørkely?"), Kimmage, Dublin 12. Innholdsrikt, romrikt og med 20 mål (eller deromkring) plen 15 meter fra huset. Det er på sin plass å presisere at plenen eies av Dublins kommunale myndigheter og altså ikke inngår direkte i leien. Toppen av herlighet er at huset ligger bare 12 minutter spasertur fra KDSC hvor Ole skal legge igjen adskillig blod, slit, svette og tårer det nærmeste året... (tja)

Følg med, følg med!

Nomadelivet går mot slutten

2008-08-18T02:26:00.000-07:00

Men først skal det ta HELT AV. Reiserute neste 3-4 ukene:

Kristiansand 5 dgr - Sandnes 2 dgr - Sævelandsvik 6 dgr - Dublin 3 dgr (OM) - Kristiansand 2 dgr - Oslo 1 dag (OM) - Kristiansand 8 dgr - Danmark - Tyskland - Nederland - Belgia - Calais, Frankrike - Dover, England - Wales - Dublin (ca. 12 september). Caravelle ruler!

Indo-treff!

2008-08-13T03:26:00.000-07:00

I går var vi på spontant Indonesiatreff hos familien Herje i Tveit. Grilling, prat og veldig kjekt! 11 hjemvendt og plasserte NLM-utsendinger med unger og med et tjenestespenn på over 20 år gjorde kvelden innholdsrik. En hendelse som frister til gjentakelse!

Våre søte små

2008-07-16T01:22:00.001-07:00

De to minste i familien har ikke sluppet til her på en stund. Sånn ser de ut - når de ikke griner eller slåss)))!

Tilbake i Norge - og snart på reisefot igjen!

2008-06-28T07:32:00.001-07:00

Vi blåser forsiktig liv i bloggen vår igjen. For å fortelle at nå har vi vært i Norge i et par måneders tid. Vi er husløse men aldri hjemløse. Og vi har kjøpt oss en romslig folkevognsbuss som er kjekk å ha når det skal pendles mellom Kristiansand og Karmøy og andre steder.

Til høsten reiser vi til Irland, ser det ut som! Ole M skal studere et års tid ved Kimmage DSC i Dublin. Har kommet inn på en Postgraduate/Master i utviklingsstudier. Og denslags er det kjekt å vite litt om! Det blir spennende og det blir noe helt nytt - men vi har tro på at det blir bra! Stort sett så liker vi nye ting. Over er en liten billedlig forsmak til alle dem som skal komme og besøke oss!))

Akkurat nå holder vi hus hos Eli i Tveit og trives godt med det. Årskort i Dyreparken og tilhold i en av Norges beste jordbærbygder er ikke feil sommerstid!

Spøkelser og nye naboer

2007-11-18T04:28:00.000-08:00

Det spøker i nabohuset. Det mener iallefall huseieren som nå i uka hyret inn en åndeutdriver for å skremme skrømtet på dør. Heksedoktoren har vært litt fram og tilbake i skytteltrafikk, uten at vi helt har fått med oss hva han egentlig holder på med. I går trodde vi at forsøket på eksorsisme holdt på å ta helt av. Vi hørte messing og sang fra nabohagen samtidig som hele gata utenfor ble fylt av sur røyk. Det får da være måte på, tenkte vi og stakk hodet ut for å sjekke tilstanden, og forventet vel å bli vitner til ritualer av både det ene og det andre slaget.

Det viste seg at det hele var både mindre dramatisk og mindre okkult enn vi forestilte oss. Vi hadde nemlig fått oss nye naboer! Et ungt malay-ektepar skal bo der og passe på kåken til den blir solgt. De er ganske så ortodokse muslimer, noe som forklarte den, i våre ører, fremmedartede sangen fra hagen. Den nye naboen gikk rett og slett og nynnet for seg selv mens han jobbet. Røyken stammet fra rusk og rask fra hagen som han hadde samlet sammen og tent fyr på. Vi fikk slå av en hyggelig prat og det endte med at vi ble invitert inn på kaker, mens vi selv fikk dele en solid porsjon nyinnkjøpt "rujak" (frukt i kruttsterk saus) med dem. Til vår lettelse så det ut til at den eneste ånden som eventuelt hadde tatt bolig i nabohuset så ut til å være gjestfrihetens ånd! De nye naboene er forholdsvis nygifte, veldig trivelige og satte stor pris på å få bli kjent med nærmeste nabo. Det viste seg også at kona i huset er gravid og de lyste begge opp da de hørte at Silje er sykepleier og at vi har to små barn. Det er alt gitt et uhøytidelig løfte om at Silje skal prøve å hjelpe hvis det er noe kona lurer på. Kjekt med nye naboer!

Noen nyheter er større enn andre!

2007-09-10T06:10:00.000-07:00

Blogger er til for at folk kan få lufte meninger og ellers fortelle om stort og smått som måtte ha gått for seg i livet deres. De fleste nyheter er selvfølgelig ikke nyheter så veldig lenge, og derfor er det greit å få dem på lufta ikke altfor lenge etter hendelsen. Derimot er det noen nyheter som er så store at de aldri går ut på dato og som man aldri blir lei av å snakke om. Derfor er det med (relativt) god samvittighet vi - med noen ukers forsinkelse - kan melde at VI HAR BLITT FORELDRE IGJEN!

Maria ble født 14. august og er ei sunn lita jente som i likhet med sin storebror kom til verden i Medan i ekspressfart. Fysiske mål: 3825 g og 52 cm. Mamma, pappa og storebror er veldig stolte!

Menneskets beste venn

2007-07-04T23:12:00.000-07:00

Nei, vi snakker ikke om feltets egen bissevov - familien Hellands (noe tvilsomme) rasehund Tutta. Vi snakker heller ikke om nabolagets mer blandede klientell av parasittinfiserte artsfrender.

Det dreier seg derimot om en innretning ved navn "Firman". Firman er en gul, hendig generator som produserer absolutt tilstrekkelige 1250 watt, sånn at Medan i juli blir et levelig sted å være. Strømforsyningen i byen har har alltid vært høyst usikker. De siste 4-5 ukene har det allikevel toppet seg, og forutsigbarheten til det offentlige el-verket ligger nå på et nivå et sted mellom "uholdbart" og "latterlig". På det verste har vi bare hatt strøm 2-3 timer om gangen, og har vært uten strøm halve døgnet. Vi har i løpet av botida her prøvd å kompensere ved å gå hele veien fra levende lys via parafinlampe (svett svett) til oppladbare lamper og bilbatteri. Nå tar vi steget helt ut og lager strømmen selv. Vi bor som kjent egentlig i en storby, men når strømforsyningen tilsvarer "moderne bushnivå" så får vi heller leve som om vi bor i bushen.

Og i varme, fuktige Medan så ER det en forskjell på å sitte rundt en batterilampe med en leketøysvifte som kjølehjelp, og det å kunne kjøre 3 store vifter og ok lys i alle rom. 2 millioner rupiah for herligheten var VELDIG verdt det!

Barnelederkonferanse!

2007-07-04T22:51:00.001-07:00

I helga gjennomførte vi barnelederkonferanse sammen med team fra Norkirka i Sandnes. Stedet var et katolsk retreatsenter utenfor Medan. Veldig fin plass! Det var full fres både før og under konferansen, så det var godt å ta et par rolige dager etterpå - men du verden så kjekt! Lederne fikk høre om verdien av den tjenesten de står i - og viktigheten av at noen er villige til å gi evangeliet til de minste. Det ble snakket om visjon, rekruttering og verdistyring av arbeidet, og lederne fikk en del tips om hvordan de kan undervise i søndagskolene på en kreativ måte. På kvelden hadde vi bønn- og lovsangsmøte, og de aller fleste tok i mot tilbudet om individuell forbønn. Merket at mye skjedde og mye fikk komme til overflaten under disse samlingene. Barneledere har generelt lav status i kirkene på Sumatra, og søndagskolene drives nesten uten materielle ressurser. Her fikk lederne muligheten til å treffes for å lære av hverandre, samtidig som vi fikk bidra til at de fikk nødvendig påfyll til tjenesten. Det var stas å få sende dem ut igjen til tjeneste i lokalmenigheten på lørdagskvelden!

OK OK....!

2007-07-04T22:49:00.000-07:00

Etter enormt press fra fedrelandet har vi begynt å blogge igjen! Følg med følg med!

Reset & Restart

2007-05-15T08:29:00.000-07:00

Vårt Land kunne for en tid sida melde at en del mennesker opplever betydelig stress i hverdagen fordi de deltar i for mange ulike typer "nettsamfunn" av typen myspace, msn, facebook, blogg og hva det nå skulle være. Det problemet har ikke vi. I dag gikk det opp for oss at vi hadde glemt passordet til vår sårt forsømte blogg. Det er derfor vi aldri er stressa.

Som ingressen vår sier, så blogger vi når vi syns det er noe det er verdt å blogge om. Det har det vært mange ganger de siste fire månedene. Heldigvis har vi venner og kjente som er mer pliktoppfyllende i de digitale mediene enn det vi er, og som kan fortelle at de har vært sammen med oss på forskjellige spennende ting og tang.

I dag er det forresten hele to nye ting å fortelle!

For det første vedtok hovedstyret det nye forslaget til strategi for arbeidet, som vi har jobbet med siste året. Dermed dreier vi kursen fra i dag av rimelig radikalt! Vi skal fra nå av få lov til å jobbe tettere på målgruppa og mer sammen med mennesker på grasrota. Vi skal ut og arbeide der behovene for hjelp og utvikling på de mest grunnleggende områdene er størst. Det skal vi først og fremst gjøre gjennom å bidra inn mot lokalsamfunn med kunnskap, oppmuntring og rådgivning. Og vi skal få være der sammen med Han som har sendt oss! Vi vil også bidra til at kristne, lokalmenigheter og kirkesamfunn blir oppmuntret og utrustet til å gå ut og tjene blant sine egne. Utfordrende og veldig veldig spennende!

Den andre nyheten er at vi "tjuvstarta" strategiarbeidet en dag før vi hørte resultatet: )) I dag avslutta vi et todagers visjonsseminar i "CHE". Det er en diakonal metode hvor akkurat det som er beskrevet over er virkemiddelet. Veldig bra! Kursholdere med lokal tilknytning og masse erfaring gav oss en første innsikt i hvordan man kan tjene inn mot lokalmiljøer og landsbyer i Indonesia.

Så det er mye som skjer! Og av og til lurer en på hvordan en skal få tid til alt sammen. Vi er mildt sagt litt underbemanna her ute - men setter i disse dagene i gang en ganske så heftig rekrutteringskampanje!) Vi trenger kort og godt folk! Og vi trenger dem så snart som mulig! Det går det an å lese mer om her!

Tenkte å legge ut litt bilder av vår håperfulle også. Men det får bli i morgen eller noe. Nå er det natti natti i Medan!

om ei jente fra Sumatra

2007-02-17T07:19:00.000-08:00

Lyna, en indoneser vi jobber sammen med, fortalte oss sist fredag at kvelden før hadde ei 17 år gammel jente plutselig begynt å prate med henne. Hun lurte på om hun kunne få snakke med Lyna om noe viktig. Det dreide seg om religion. "Jeg er født muslim." hadde hun fortalt. "Men helt siden jeg var 5 år gammel snek jeg meg av gårde til søndagskolen de gangene jeg så de kristne barna i landsbyen skulle dit. Faren min ble veldig sint de gangene han oppdaget det, og han slo meg." Dette hadde ikke stoppet henne fra å fortsette å oppsøke steder hvor hun kunne lære mer om kristen tro. "Når jeg var sammen med de kristne ble jeg glad". Nå bor hun i Medan og tar strøjobber som hushjelp rundt om i byen. Denne torsdag kvelden var det i huset til en slektning av kollegaen vår at hun hjalp til - samme kvelden som Lyna var der på besøk. De hadde sittet og pratet til langt ut på natta. Lyna hadde fortalt om kristen tro og prøvd så godt hun kunne å svare på alle spørsmålene hun fikk. Jenta fortalte at nå som hun bor i Medan besøker hun så ofte hun kan forskjellige kristne menigheter. Hun har også fått et nytestamente som hun leser mye i. "Jeg har prøvd å be til Allah når jeg har det vanskelig." fortalte hun. "Men jeg får aldri noe svar. Mange ganger når jeg har bedd til Allah er det som jeg hører en strofe fra en kristen barnesang i øret mitt: "Kall heller på Jesus". De gangene jeg har prøvd å be til Jesus opplever jeg en fred. Bekymringene forsvinner." Hun vet at om hun blir en kristen vil det kanskje gjøre livet hennes mye vanskeligere. Hun kan miste kontakten med familien fullstendig. Denne jenta trenger mye forbønn, og det trenger også de kristne som hun møter i hverdagen. Men hun er på vei. Jesus har kalt på henne og er i ferd med å vise henne mer og mer hvem Han er. Vi tror Gud ledet henne til Lyna - eller kanskje Lyna til henne. Da vi snakket sammen på kontoret lurte Lyna på hvilke råd vi kunne gi henne før neste møte med jenta. "Fortell henne hva Jesus betyr for deg og hva Han har gjort i livet ditt." foreslo Jørn. For ingen vitnesbyrd er sterkere.

gong xa fa cai

2007-02-12T01:45:00.000-08:00

Det er kinesisk nyttår søndag som kommer, og vi går visstnok inn i "Grisens År". (selv om det ikke har blitt profilert særlig sterkt blant kineserne her i stort sett muslimske Indonesia...). Det bor en del etniske kinesere her i boligområdet vårt, så vi ser fram til en søndagskveld med et stort innslag av kinaputter og lysfontener.

Kineserne som bor i Indonesia stammer for en stor del fra fattige arbeidere som ble hentet inn av kolonimaktene da Indonesia var kolonisert. Gjennom årene har de vært gjenstand for mye offisiell og uoffisiell diskriminering fra det indonesiske samfunnets side. Blant annet har de liten mulighet til å arbeide i det offentlige, og de har pass som viser klart at de er etniske kinesere og ikke "fullverdige" indonesiske statsborgere, selv om de gjerne kommer fra familier som har bodd i landet i to århundrer.

En etnisk kineser har liten mulighet til å få studieplass ved et statlig universitet, bli tatt opp som rekrutt i forsvaret eller få en stilling i statsapparatet. Han må også ofte ty til store bestikkelser for å få muligheten til å kjøpe fast eiendom. I en periode ble kinesere tvunget til å ta et indonesisk-klingende navn og til å fjerne kinesiske skrifttegn fra husvegger og butikker. I tillegg har det gjennom årene vært flere tilfeller av opptøyer rettet mot det kinesiske miljøet. Butikker har blitt brent og mennesker har blitt mishandlet og drept.

Med alle disse begrensningene og midt i et til dels fiendtlig klima har de 6-7 millionene etniske kinesere i Indonesia gjort det de har hatt mulighet til: Forretninger. Og det har de gjort til gagns. Selv om kineserne utgjør en minoritet på 2-3 prosent av den samlende befolkningen, påstår en del kilder at de nå kontrollerer bortimot 80% av det private næringslivet i landet. Dette igjen har ført til misunnelse på toppen av den allerede eksisterende diskrimineringen og fremmedfrykten som har vært kineserne til del.

Det er ikke vanskelig å dra paralleller til et annet folk, lenger vest, som også har måttet leve som fremmede på siden av det etablerte samfunnet der hvor de har levd, som har opplevd diskriminering og forfølgelse - og som har gjort det svært godt på de få områdene hvor de har fått lov til å slippe til.

Nytt liv i bloggen!

2007-02-12T01:40:00.000-08:00

Jada, legger oss langflate for tar all mulig selvkritikk for at det har vært daudt på bloggen siden vi reiste en tur til Norge. Lover vi at det aldri skal gjenta seg? Niks. Men nå er vi iallefall tilbake i Indonesia og planlegger å blogge når vi føler for det:)

Land vi har vært i

2006-12-27T13:32:00.000-08:00

Her er vårt offisielle land-vi-har-vært-i-kart. Til sammen har medlemmene av familien Stavland besøkt 26 land, altså 11% av verdens nasjoner. Mye arbeid og mange mil gjenstår altså fortsatt....

create your own visited country map

Juleferie!

2006-12-25T12:03:00.000-08:00

Nå er julaften overstått og feiret som seg hør og bør - og det til og med hjemme i fedrelandet! Fantastisk flott å få treffe familie og gode venner igjen. Stua hjemme hos Ole Morten's foreldre på Karmøy har i perioder vært stinn av folk som har stukket innom for kortere eller lengre stunder. Trivelig! (og nesten som i Indonesia).

Vi måtte ty til mye bønn før vi la ut på Norgesreisen. Vi visste at vi hadde MYE venting foran oss underveis, og vi hadde ikke reist så langt noen gang med krabaten på 11 måneder. Men for et bønnesvar! Det gikk aldeles strålende.

I Kuala Lumpur hadde vi i overkant av 12 timer til rådighet, så da passet det fint med en tur inn til byen på en liten jalan-jalan (sigthseeing). Må vel sies at Kuala Lumpur ikke når HELT opp til Singapore i stil, men for all del: En veldig grei by for en dagstur. Vi hoppet av metroen på en tilfeldig valgt stasjon, åt naan med saus på en India-sjappe (som hadde fiskehodekarri som sin spesialitet), kikket på verdens nest høyeste bygninger og handlet de siste julegavene + noen sårt trengte skjorter til husbonden.

Vi slapp det store kuldesjokket da vi kom til Norge. Temperaturmålerne på Sola Lufthavn viste 9 celsiusgrader. Første måltid besto av en løkpølse-meny på Esso Tjensvoll. Ingen slår norske bensinstasjoner på herlige tomme kalorier!

Det må sies at de kulinariske nivået har steget betraktelig siden Esso Tjensvoll. Pinnekjøtt er snadder!

Ser fram til 6 uker med ferie, menighetsbesøk og besøk hos sjefene!

Adventstid

2006-12-12T08:00:00.000-08:00

Advent i Indonesia består for ein stor del av samlingar i lang lang rekke. Her frå familiesamling for misjonærane.

Karismatisk....? Tja.... "Alle, alle" iallefall

Når Filip har fått sunnare interesser skal han få leike med Martin.

Josef snakkar ut...

.... og får formanande oppmuntringar av engelen Du... Gabriel....

.... rollen unge Helland blei innstilt som nummer 2 til.

Nissen på lasset

2006-12-10T00:04:00.000-08:00

Det drives heftig eksperimentering med ulike pakkemetoder og sammensetning av bagasje for tida. Avreise til Norge er satt til 21. desember og etter hvert melder en lang rekke behov seg når koffertene skal fylles.

Blant annet har han karen her sikret seg en komfortabel plassering mellom julegaver og personlige artikler. Vi kunne aldri forestilt oss å reise helt til Norge og latt HAM være igjen. Selvfølgelig.

Naaaaaaan

2006-12-09T23:28:00.000-08:00

Igår kveld var vi en gjeng ute og lette etter en indisk restaurant. Og fant en liten åpenbaring av en plass, midt i en ellers litt sliten gate i det indiske kvarteret i byen. Nam! Hot men godt. Vi lærte for eksempel at en dosa på indisk er en slags lang pannekake med noe godt i. Ellers gikk det i karri og nan-brød med hauger av hvitløk på. God prat og en mulighet til å ta alle-sitter-rundt-bordet-og-eter-bilder. Medvirkende denne aftenen var:

Maten. Her stort sett fortært.

Denne sidens bloggere.

Berit og Jørn.

Silje og Kjell Audun

Liv Durian og (nok en gang) fru Blogger

Vi prøvde forgjeves å få tatt et portrettbilde av siste deltager, Naomi.

Komprimere komprimere

2006-12-08T09:29:00.000-08:00

Biletet var for stort. No er det mindre.

Bilete fordi me treng eit bilete

2006-12-08T09:23:00.000-08:00

Her er eit bilete til profilen vår som me måtte laste opp for å kunne leggje det på profilen vår.... (javel?). For å betre kunne reflektere den språklege samansetjinga av familien vår, vèl me denne gongen å skrive på nynorsk.

Uten mål og mening?

2006-12-08T08:43:00.000-08:00

Vi får et par ganger i uka en bunke to uker gamle og relativt røft behandlede aviser fra gamlelandet. Kom over en artikkel i en av dem, som omhandler arbeidskonflikter i Kirken Den Norske. Vi siterer:

"Kirken har ingen tydelig retning for hvor den vil. Dette påvirker også samarbeidet blant de ansatte." Sagt av mann med peil fra Arbeidstilsynet.

Som et lite tips her nede fra randen av ekvator kan vi glede Kirkens menn og kvinner med at "retningen" ble lagt ut på kirkesjefens egen blogg for en god stund siden. "Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler...." Lyder det kjent? Ringer en bjelle? Som et klokt hode en gang sa: Det enkle er ofte det beste. Men det enkle kan jo fort bli glemt oppe i alt det innvikla.

Da er gladmeldingen sendt fra oss her nede til Kirka der oppe: Retningen er satt og faktisk VELDIG tydelig. Og det er ingen ting å krangle om.

Det indre er ikke alltid det som teller

2006-12-08T02:08:00.000-08:00

Til alle dere der hjemme som brenner etter å sende oss norske varer sånn som multivitamintabletter og fiskepudding (NOT!) er vi stolte av å kunne opplyse om at her i huset går ingen deler av pakken til spille. Mens de over 25 nyter et nysmurt knekkebrød med Kavli's (egentlig utrolig salte) kaviar, er det andre som liker å ta en båttur i Postens standardpakke for internasjonal forsendelse. Alle båter mottas med takk!

Kravlende kryp i senga 2

2006-12-08T01:44:00.000-08:00

Nevnte kryp forsvarlig delt i to (mennesker som ikke tåler å se lidende dyr får ha oss unnskyldt).

Gunung Sibayak

2006-12-06T06:50:00.000-08:00

Etter et år som byaser kom vi oss endelig ut på fjelltur. Nærmere bestemt opp på vulkanen Gunung Sibayak (2095 moh) ved Berastagi et par timers tur utenfor Medan. Anledningen var besøk av Janne fra Kristiansand (takk for turen, Janne!). VELDIG tøft å være på en aktiv vulkan! Det kokte, dampte og freste rundt oss. Janne (marinbiologen) fotograferte grønne, sleipe vulkanalger - og fotograferte oss (kamerabatteriet vårt var flatt), og her er noen av resultatene.

KEBAKTIAN!

2006-12-05T03:06:00.000-08:00

Her e kveld dro jeg på kebaktian hjemme hos ei veninne. I kebaktian betyr gudstjeneste eller også husmøte. Jeg stilte opp klokka halv åtte, en halv time etter at det egentlig skulle begynne. Men fortsatt var det nesten ikke kommet noen. Klokka åtte starta møtet. Da var alle familiene samlet inklusiv noen barn.

Vi starta med å reise oss. Den første tonen på gitaren ble slått an, og så var lovsangen igang. Det er ingen som slår indonesere i å synge for full hals. Etter et par sanger og litt bønn, satte vi oss i ring på gulvet. Den vanlige indoneser eier som regel ikke stol eller bord. Da bruker de heller matter å sitte på. Nå kunne de som ville fortelle hva Jesus hadde gjort i livene deres.

En godt voksen mann reiste seg og begynte å fortelle om hvordan Gud hadde gjort ham frisk etter at han hadde ligget åtte dager i koma. Legene hadde sagt til kona at hun bare kunne dra hjem. Det var ikke mer de kunne gjøre for ham. Han kom til å dø. Denne husgruppa inklusiv kona hadde bedd for han dag og natt, og Gud hadde grepet inn.

Ei dame rundt femti år hadde fått påvist en to kilo stor tumor i magen. Legene hadde gitt opp all behandling. Disse kristne starta da å be og be, og tumoren begynte å minke. I dag kan legene konstatere at tumoren er forsvunnet uten behandling. Gud har grepet inn og helbredet. Vi fortsatte å tilbe Gud og takket han for det han hadde gjort.

Etter møtet spiste vi kaker og drakk en litt for søt te. Barna som hadde sovnet på gulvet ble vekket, for nå skulle vi hjem. Da de hørte at jeg kjørte bil ønsket noen å sitte på hjem. Selv de som bodde i huset ønsket å sitte på et par hundre meter. Det var ikke hver dag en fikk kjøre bil! To damer satte seg inn i framsetet som egentlig var beregnet på ên person, og tanta som var i femtiårene ville også være med på tur. Det var ikke fritt for høy stemning da vi kjørte rundt i gatene. Da de siste ble sluppet av ved hjemmet som vi hadde vært i, fikk ikke tanta opp bildøra. Men etter litt om og men så var alle ute av bilen. Dette hadde vært litt av en kveld.

(S)